Løs klimakrisen, se til kjernekraft

Kloden koker, skogen brenner, orkaner velter hjem og vannet stiger. Vi har snart ikke mer tid til å løse klimakrisen. FNs klimapanel legger til grunn at vi tar i bruk kjernekraft hvis vi skal klare å nå to-graders målet. Det er på tide at vi lytter til vitenskapen. Det er på tide at UiO bidrar mer i klimakampen gjennom akademisk forskning. Det er på tide at vi anerkjenner kjernekraft som en potensiell del av løsningen for klimakrisen.

Alle sektorer må bli karbonnøytrale og vi må frikoble utslipp fra både våre liv og industri. Den største utslippsynderen for klimautslipp er energikonsum på rundt 73,2 % av verdens utslipp, hvor transport derunder står for omtrent 16,2 % [1]. Felles for disse er at de kan gjøres utslippsfrie om vi kombinerer elektrifisering med ren energi fra kjernekraft. Idag tar det i gjennomsnitt 7 år å bygge et kjernekraftverk [2], skalert så kan en se til Frankrike som klarte på et omtrent et tiår å gå fra 8 % til 80 % kjernekraft av deres konsum av elektrisitet [3]. I ettertid har vi sett at de landene med kjernekraft ofte har lavere strømpris enn de uten. Blant annet derfor ser vi nå mange land se til kjernekraft, eksempelvis har store land som England, Frankrike, USA, Kina og Japan nå bestemt seg for å bygge mye mer kjernekraft for å nå klimamålene. I Norge ser vi også at befolkningen starter å bli mer positive til kjernekraft hvor særlig de unge i Norge er svært positiv til kjernekraft. Ny undersøkelse gjennomført iår av Norstat viser at 47,1 % av aldersgruppen 15-39 er «veldig enig» eller «enig» i at «Norge selv bør satse på kjernekraft for å bidra til å løse klimakrisen» [4], mens bare 21,9 % er mot, for den eldre generasjon er tallene derimot omtrent motsatt. De unge som altså selv må leve med effekten av klimaendringer ønsker altså kjernekraft inn i varmen med åpne armer.

Norge er på god vei med å elektrifisere transportnæringen med elbiler, elektriske ferger og forskning på el-fly. Dette bør vi fremskynde. Ved store shipping skip som reiser på tvers av hav kan det imidlertid være begrenset av lademuligheter. USA har vist at man kan drive store militære skip trygt ved bruk av kjernekraft, de har hele 83 forskjellige fartøy som går på kjernekraft. Det er dermed ikke teknologien og eller sikkerhet som setter grensen. Det er også potensial i å bruke restvarme fra kjernekraftverk til hydrogenproduksjon som også kan gjøre transport grønnere.

UiO bør jobbe for å bli en ledende internasjonal aktør innen grønn innovasjon. Som Norges fremste universitet har vi muligheten til å bidra til banebrytende grønne løsninger. Forskningen vi kommer frem til kan være med på å både finne ny og bedre løsninger, kan øke sikkerheten ved eksisterende infrastruktur, kan gi oss en bedre pekepinn på hvilke grønne løsninger som er optimale å satse på, samt kan bidra til å gjøre det lettere å realisere idéer som idag er hypoteser på skrivebordet. Hvorvidt kjernekraft skal kunne inkluderes i UiO sine forskningsmidler for klima er for tiden til diskusjon i universitetsstyret og UiO Energi, som er derfor Studentparlamentet bør mene at kjernekraft ikke bør ekskluderes fra aktuell forskning. Med denne resolusjonen vil vi vise at studentene vil ha et universitet som tør å satse bredt på klimaløsninger. Vi kan vise at studentene vil ha et UiO som er åpne for å se til kjernekraft.

Studentparlamentet ved UiO mener at:

• UiO bør tørre å satse bredt og bidra for å løse klimakrisen ved å se på muligheten til å øke både forskningen- og emner innen kjernekraft. Både for den mer langstrakte langsiktige grunnforskningen, men også gjerne den mer anvendt som kan være løsninger for klimakrisen nå. Samtidig må vi kunne utdanne studenter klare til å besitte de jobber som vi vil trenge flere av for å løse klimakrisen.
• UiO bør se på muligheten for å kunne bidra til internasjonalt akademisk samarbeid på tvers av universiteter og relevante aktører for forskning på kjernekraft, innenfor de regler og prinsipper som underbygger eksportkontrollregelverket.
• UiO bør se på muligheten for å øke forskning på teknologi nødvendig for grønn transport som elektriske fly, båter og biler. Samt vurdere muligheten i å se på potensialet for hvordan restvarme fra kjernekraft kan brukes for hydrogenproduksjon og videre vurdere hvordan denne kan ha potensial for øvrig grønn transport.
• UiO bør se på muligheten for å kunne bidra med forskning på små modulære reaktorer slik at eksempelvis shipping-næringen kan ta i bruk kjernekraft på store skip ved interkontinental shipping.
• UiO bør se på muligheten for å inkludere kjernekraft i perspektivet i klimaforskningen som ved «Strategi 2030» derunder UiO Energi, for utdeling av forskningsmidlene som har til hensikt i å bidra til løsninger for klimakrisen.

Kilder:

[1] Ritchie, H., og Roser, M. (2020, May 11). Emissions by sector. Our World in Data. Hentet november 17, 2021, fra https://ourworldindata.org/emissions-by-sector#energy-electricity-heat-and-transport-73-2

[2] World Nuclear Performance Report 2021. (n.d.). Hentet november 17. 2021, fra https://www.world-nuclear.org/getmedia/891c0cd8-2beb-4acf-bb4b-552da1696695/world-nuclear-performance-report-2021.pdf.aspx

[3] The complete case for nuclear. Environmental Progress. (n.d.). Hentet november 17. 2021, fra https://environmentalprogress.org/the-complete-case-for-nuclear/

[4] NTB. Halvparten under 40 vil ha kjernekraft. Teknisk Ukeblad Media AS (n.d.). Hentet november 17. 2021, fra https://www.tu.no/artikler/halvparten-under-40-vil-ha-kjernekraft/510825

Vedtatt av Studentparlamentet 25.11.21