En støtteerklæring til de studenter og akademikere som er rammet av konflikten i Ukraina!

Den 24. februar startet det russiske militæret sin invasjon av Ukraina. Begrunnelsen som ble lagt til grunn var russiske myndigheter mente at regionene Donetsk og Luhansk ønsket å være selvstendige fra Ukraina. Dette er samme begrunnelse som russiske myndigheter benyttet seg av da de startet annekteringen av Krim-halvøya i 2014. I de innledende angrepene var målene en rekke steder i Ukraina, også utenfor de nevnte regionene. På kort tid har dette utviklet seg til en krig, hvor russiske myndigheter har pekt på Ukraina som en naturlig del av Russland. Dette er et klart brudd på folkeretten.

På kort tid har menneskene i Ukraina måttet flykte, og man anslår at omtrent 1,5 millioner mennesker har flyktet fra Ukraina siden den 24. februar. Enda flere er internt fordrevet. Underveis i konflikten har det vært avtalt en rekke våpenhviler for å sikre forhandlinger, men også for at den ukrainske sivilbefolkningen skulle kunne evakueres trygt. Russiske myndigheter har gjentatte ganger brutt våpenhviler og siktet mot sivile mål.

Siden start har hviterussiske myndigheter signalisert at de støtter den russiske invasjonen, og etterhvert har de bidratt til konflikten med våpen og styrker. Både russiske og hviterussiske myndigheter er kjent for å være autoritære regimer. I begge landene har sivilbefolkningen protestert og demonstrert mot krigen i Ukraina på fredelige premisser. Gjentatte ganger har russiske og hviterussiske myndigheter siktet og fengslet disse demonstrantene. Å fengsle fredelige demonstranter for å ytre meningene sine er et brudd på ytringsfriheten, og demonstrantene er i all praksis samvittighetsfanger.

På bakgrunn av dette er det viktig at man også anser mennesker som forlater Hviterussland og Russland fordi de står i fare som flyktninger. Sivilbefolkningen i disse landene er ikke skyld i sine autoritære regimers avgjørelser, men de tar i stor grad konsekvensene av dem.

Ved Universitetet i Oslo har vi mange studenter fra både Ukraina, Russland og Hviterussland. I tiden fremover er det særlig viktig at universitetet tar et standpunkt og kommer med tiltak for å støtte disse menneskene slik at de kan føle seg trygge under studiene. Ukrainske studenter trenger ikke bare et trygt sted de kan studere, men også en arena for å mobilisere og sosialisere seg imellom. På kort tid har det blitt etablert norsk-ukrainske studentforeninger ved flere andre utdanningsinstitusjoner som skaper en viktig arena hvor ukrainere kan bli sett og komme sammen. Disse bør få studentdemokratienes støtte, og bør få både økonomisk, sosial og politisk støtte.

Samtidig ser vi at utdanningssektoren nå vurderer å ekskludere russiske studenter og akademikere fra Norge, som en følge av krigen. Vi må derfor stå på side med det russiske folket mot deres myndigheter, ikke mot dem. Den type russisk-fiendtlighet kan bidra til å styrke støtten til Putin internt i Russland, ettersom de føler seg isolert. Vi tar avstand fra diskriminering mot studenter basert på bakgrunn av etnisitet, legning, kjønn og sosial status. Vi stiller også veldig kritisk til forskjellsbehandling av flyktninger basert på deres hudfarge. Det har blitt etablert en dobbeltstandarder hvor hvite ukrainere får fast track gjennom flyktning systemet fremfor andre fra utsatte områder. Det er uakseptabelt.

Universitetet har en viktig rolle som premissleverandør for kunnskapsproduksjon til det norske samfunnet. UIO har et stort nettverk av internasjonale aktører man kan samarbeide med. Derfor mener vi det er viktig at Universitetet bidrar både økonomisk og politisk.

Universitetet og Studentparlamentet bør støtte opp under bistandsprosjekter som gir hjelp til Ukrainske veldedigheter og støtter folk på bakken. Det er også viktig at Universitetet bidrar med å gi en plass for ukrainske forskere og studenter som er på flukt. Det er etablert programmer for å støtte akademikere på flukt som Students at Risk programmet. Det bør utvide sitt mandat til å særskilt jobbe med ukrainere på flukt, samtidig som vi ikke må skille mellom flyktninger.

I tillegg til Students at Risk og Scholars at Risk programmene finnes det mange veldedige organisasjoner har allerede etablerte og gode løsninger for å få hjelpen frem til der den trengs. Uten å sette for store føringer vil det være hensiktsmessig å støtte oppunder etablerte organisasjoner. Vipps har for eksempel gått sammen med Røde Kors, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Caritas Norge, Kirkens Nødhjelp og Unicef Norge for at det skal være lett for alle som ønsker å støtte dem som er rammet å vite hvor man kan trygt sende penger. Nummeret er 2170.

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo:

• Fordømmer russiske myndigheters invasjon som et brudd på folkeretten.
• Skal verne om studenter med helseutfordringer og andre som kan være utsatt for diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, alder o.l. Dette kan gjøres ved å:
  • Gi studenter som er rammet av krigen gratis tilbud om rådgivning og/eller psykisk helsehjelp
  • Sikre tilrettelegging for studenter som trenger utsatt studieprogresjon på grunn av situasjonen.
• Vil sikre at studenter som må flykte får fullføre sine grader ved Universitetet i Oslo. Dette kan gjøres ved å styrke UiOs satsing på Students at risk-ordningen.
• Ønsker at Universitetet i Oslo tar imot akademikere fra Hviterussland, Russland og Ukraina hvis akademiske frihet er truet. Dette kan skje ved en styrking av Scholars at Risk-ordningen.
• Oppfordrer til at UiO bruker sine kontakter og samarbeidspartnere til å motivere til fredsarbeid og diplomatisk arbeid.
• Ønsker å støtte ukrainske, russiske og hviterussiske studenter ved universitetet i Oslo som ønsker å samles i foreninger.
• Ønsker at både studentparlamentet ved UiO og Universitetet i Oslo bidrar til innsamling av midler til humanitær hjelp gjennom etablerte veldedige organisasjoner i konfliktområdet

Vedtatt av Studentparlamentet 17.03.22