De schreinerske samlinger må repatrieres og gjenbegraves!

I diverse lagere for forskningsmateriell ved universitetet i Oslo ligger en rekke mennesker lagret. Disse menneskene er fra over hele verden. Fra samer, samojeder og inuitter i nord til aboriginere i sør ligger det mennesker som i stor grad har en ting til felles: De er urfolk. Under de omfattende raseforskningen fra 1800 til tidlig 1900 ble disse levningene som ligger der hentet fra hvert sitt verdenshjørne. Samlingen omtales til den dag i dag som de Schreinerske samlinger.

I dokumentene innhentet fra prosessen med å samle inn disse levningene får man informasjon om det menneskesynet som lå til grunn for raseforskningen som ble utført. Hypotesen som i stor grad ble benyttet var at disse individene var underlegne sivilisasjonen i nord-vest. Materialet ble samlet inn for å bevise dette. Videre kan man lese om hvordan materialet ble innhentet. Hvordan maorier, samer og alle andre strittet i mot, men led tap mot datidens kolonialistiske strømninger.

Fram til 2011 lå det 1062 skaller i samlingen. I 2011 fikk samer fra Kautokeino gjenbegravd levninger fra 94 individer. Etter dette ble det mulig å søke om gjenbegraving dersom man er i slekt i rett linje fra individet. Senere fikk Maoriene fra New Zealand repatriert to individer. Da de fikk disse med seg fikk de ikke informasjon om at det lå flere individer igjen i samlingen. Finansieringen av repatrieringen av samene ble tatt av staten, og maoriene ble dekket av New Zealand.

Den dag i dag er det ingen som har fått godkjent å bruke disse samlingene som forskningsmateriell i løpet av de siste ti årene av forskningsetisk prinsipp. Antall søknader er få. I 1999 gjennomgikk i tillegg et utvalg satt ned av universitetet samlingen fordi de ønsket at levningene skulle samles. De ønsket også å gjennomgå hvilken verdi samlingen hadde for universitetet, og komme med sine anbefalninger for bruk.

Da kartla de hvem som lå der, flyttet dem, og ordnet for at revisjon gjenbegravelse og repatriering skulle bli enklere. Da ble det i tillegg oppdaget at en del individer i den samiske samlingen var barn. Problemet med å ha barn i samlingen er at de svært sjeldent fikk egne etterkommere som har rett på å gjenbegrave dem på bakgrunn av å være i rett nedadgående slekt

Med bakgrunn i den informasjonen som foreligger ønsker studentene ved universitetet i Oslo at universitetet tar en mer aktiv rolle i å repatriere disse levningene. Til sist betyr dette at vi ønsker:

• At Universitetet i Oslo bruker kartleggingene av samlingen for å kunne opprette dialog med myndighetene i stater som har individer i samlingen.
• At søknadsprosessen for å få gjenbegravd individer tilhørende Norge liberaliseres slik at også slektninger som ikke er i rett linje kan få sine slektninger hjem.
• At UiO oppretter jevnlig kontakt med KD om finansiering av gjenbegravelses- og repatrieringsprosessen slik at samlingen på sikt kan bli levert tilbake i sin helhet.

Kilder

• https://khrono.no/files/2021/12/03/Arbeidsgruppe_vitenskapelig_verdi_2000%20(4).pdf
• Her ligger hodeskallene Universitetet i Oslo aldri fortalte maoriene om I 2011 kom en delegasjon fra New Zealand til Oslo for å hente hjem to hodeskaller. Ingen fortalte dem om 42 andre menneskelige levninger. Khrono.no 6.12.2021 - 07:06:05 nyheter
• LIKENE I UNIVERSITETSLASTEN I en samling ved Universitetet i Oslo, stengt for offentligheten, ligger det 500 levninger fra over 50 land. Det meste trolig hodeskaller. Nå diskuteres det hva som skal skje med dem. I et internt notat advares det mot sensasjonsjournalistikk og polarisert debatt om levningene som kan være samlet inn på «uetisk» vis. Khrono.no 4.12.2021 - 08:25:00 nyheter
• https://www.nrk.no/sapmi/uio-har-1062-samiske-hodeskaller-_-slik-kan-du-fadem-hjem-1.15014037
• https://www.nrk.no/sapmi/xl/raseforskere-jaktet-pa-hodeskaller-_-na-vil-ingarha-hjem-tippoldemoren-1.15031837

Vedtatt av Studentparlamentet 17.03.22